Klemmetstien

tursti

Klemmet Klemmetsen Viken var født i 1848 og tok senere navnet Aasen etter gården Øver Aaasen på egga bak Åsengården som han drev en periode. Han flyttet på sine eldre dager til gården Amundvollen ved Djupsjøen. Klemmet brente inne i stua si på Amundvollen.

Klemmet holdt hver sommer hus på Kjelsbergvollen i Steinvika ved Hittersjøen. Historien forteller at han daglig gikk til Stikkilsvollen for å stelle dyra der. Men det var et problem, Klemmet var svaksynt. Så lenge han fulgte veien gikk det greit, men ute i terrenget var det vanskelig å finne fram. Klemmet løste problemet med å varde opp stien med hvite steiner av kvarts. Den opprinnelige stien gikk et par hundre meter nordøst for den nåværende trasè. Den stien vi nå kaller Klemmetstien er således gangstien mellom veiene til setrene sydøst for Hittersjøen og Stikkilsdalsveien. Stien ble i gamle dager brukt som ferdselsåre mellom setergrendene og dessuten som krøttersti til beiteområdene i Stikkilsdalen. Stien er tilrettelagt av LHL Røros, Rehabben og finansiert med midler fra Exstrastiftelsen.

Trasèen starter ved infotavla på parkeringsplassen ved «Norbitec» og er ca. 4,5 km.

Vår utsendte medarbeider har testet Klemmetstien etter at den er blitt oppmerket med gilde skilt. Løypen befinner seg i Småsetran og starter ved Kitron. Noen storhundre meter etter stien som går til høyre opp mot Marenvollen, kommer det skilting til Klemmetstien til venstre. Da følger det noen hundre meter med plankesti, slik at du unngår å bli våt på fottøyet. Det går i det hele tatt å holde joggeskoene tørre på denne stien. Det er riktignok noen meter der du kan risikere å bli våt, men holder du tunga rett i munnen så går det fint. Stien kommer så inn på hytteveien og denne munner ut nede på Falunveien. Krysser du så veien kan du gå langs en krøttersti til slegghaugan. Hvis slegghaugan er avgang og innkomst, vil turen ta cirka en drøy time. Vår utsendte medarbeider har gitt turstien terningkast 6.

klemmetstien_terning

Ukens foto: Storgata

Fotografi: Iver Olsens Samlinger, utlånt av Rørosmuseet

Det eldste anlegget for rørvann på Røros kom i 1798. Vannet ble henta fra ei ’kjølle’ ved Kvennhuset og ført i trerør ned til tre vannposter i Storgata. Bildet viser den midterste av de tre vannpostene, som lå ved det nedre hjørnet av Finnegården, midt i gateløpet. De fleste gårdene på Røros hadde egen brønn, men nærheten til møkkjelleren eller gjødselrommet gjorde at det var bedre å hente drikkevann fra vannpostene. Det var kvinnfolka som stod for vannbæringa. Bildet er tatt før 1882, da det nye vannverket for Røros stod klart. (Litteratur: Spangen, Amund / Borgos, Randi: ”På Sta’a og uti markom”, bd. 1, 2001)

(Klikk på bildet for å forstørre)

Skanckesmia fram i lyset igjen


Arne B. Sollie med en av de første lysestakene; to hestesko smidd sammen.

Tekst og foto: Bjørn Vegar Digre (Fjell-ljom)

Industrieventyret Skanckesmia skal vises frem i en ny utstilling i Rørosmuseet. En arbeidsgruppe ledet av Arne Benz Sollie jobber nå med å gå igjennom store mengder informasjon og produkter vedrørende Skanckesmia.

Utstillingen blir åpnet i forbindelse med Rørosmartnan 2011, og er planlagt å vare frem til juni. Sollie forteller at han har mottatt positive signaler fra Rørosmuseet om en eventuell forlenging av denne perioden. I løpet av denne tiden vil både rørosinger og turister ha mulighet til å oppleve en viktig, og for mange ukjent historie om en gryende håndverksbedrift, forteller Sollie.

For å finansiere utstillingen, har arbeidsgruppen vært i kontakt med både private og offfentlige institusjoner om sponsing og støtte til prosjektet, deriblant Norsk Kulturråd. Etter at Norsk Kulturråd innvilget penger til prosjektet, fikk arbeidsgruppen klarsignal fra Røros Museums- og historielag og Røros Husflidslag til å starte arbeidet med å forberede utstillingen.

Over 500 gjenstander
I utstillingen vil publikum få et godt innblikk i arbeidet som foregikk i smien. Ved hjelp av fotografier, skisser, notater og andre dokumenter, skal det dannes et tverrsnitt av produksjonen i Skanckesmia. Sollie forteller at arbeidsgruppen hittil har registrert mer enn 500 forskjellige gjenstander, og at det nå jobbes med å gå igjennom bilder for å finne typiske eksempler på hva som ble produsert i smia.

Skanckesmia ble etablert i 1931 og produserte forskjellige smijernsprodukter frem til konkursen i 1976. På det meste var det 30 arbeidere i sving, og det ble solgt varer til både inn – og utland. Det kom blant annet bestillinger fra kronprinsboligen på Skaugum og Britannia Hotel i Trondheim.

Sollie forteller at selv om fristen for å komme med produkter har passert, er han mer en villig til å ta imot eventuelle bilder, skisser, notater eller annen informasjon som folk kan ha om Skanckesmia. Arne Benz Sollie kan nås på telefon 72 41 14 20 eller mobil 988 46 551.